tirsdag 26. april 2011

Litteratur på 1700-tallet


  • Hvilke viktige endringer skjer i denne tida som gjør at samfunnet endres?
- Det vokste også fram et borgerskap i de store byene, som hadde tid og råd til å interessere seg for litteratur. Det ble et nytt marked, slik at det ble skapt litteratur og annen kunst for denne nye middelklassen. 
- Adelen og kirken fikk en svakere stilling enn før. De sterke båndene mellom litteraturen og den religiøse og verdslige makten ble dermed løst opp. Det ble en mer offentlige meningsutveksling, der blant annet litteratur kunne diskuteres mer uavhengig av makthaverne enn tidligere.
- De første tidsskriftene begynte å komme ut, det ble satt opp teaterstykker for et bredere sammensatt publikum, og det ble etablert salonger, det var private sammenkomster der medlemmene leste og diskuterte litteratur. De var først bare for menn, men kvinnene kom også med etter hvert.
  • Hva skjedde med utdanningssytemet?
Flere bøker ble trykt, slik at flere skoler og undervisningssystem ble bydt ut og lese ferdighetene økte. Middelklassen hadde tid til å lese, dermed var det mange som ville lese romaner. Særlig kvinner ble interessert i den sjangeren.
    
    Roman
    
  • Hvilke endringer skjedde i forhold til menneskesynet?
Kirken fikk mindre makt, og mennesket og humanisme kom mer i sentrum. De brukte mindre tid på følelser og mer tid på logikk.
  • Hva skjer med posisjonen til litteraturen?
Latter og undring er et kjennetegn i litteraturen. De er fantastiske i betydningen eventyraktige, fabulerende og  fantasifulle. Tekstene inneholder fordelt kritikk og kommentarer til samfunnsforhold og politiske forhold i samtida, fordi de beskrev en kultur og en samfunnsorden som var annerledes, og som dermed indirekte ble satt opp mot den virkelige. Fordi de la handlingen til samfunnet helt annerledes enn deres eget unngikk forfatterne sensuren. Det var nødvendig å kamuflere kritikk på en måte som ikke tirret kongen og kirkens menn. Sakprosasjangrer som essayet og brevet ble brukt for å spre kunnskap og utveksle ideer. De såkalte encyklopedien var en samling av all kunnskap i en bok. Den var kritisk til kirken og adelsmakten og lanserte gange liberale tanker om politikk og samfunnsliv.
  • Hva var den franske revolusjonen? Og hvordan trur du verden hadde sett ut hvis den ikke hadde forekommet?
En periode i fransk historie med kraftige politiske, sosiale og økonomiske omveltninger. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn. Revolusjonen skyldtes det voksende borgerskaps misnøye med et tungrodd statsapparat som ikke taklet Frankrikes økende økonomiske, sosiale og utenrikspolitiske problemer.
Hvis revlusjonen ikke hadde kommet hadde det vært mye mindre frihet, likhet og borgerskap.

  • Finner vi tankegods fra klassisismen (opplysningstida) i vårt samfunn? Gi eksempler.
I dag har vi leksikon som stammer fra og er noe av det samme som encyklopedi. Romaner som også bleveldig populært på den tiden, har vi masse av i dagens samfunn.
  • Hvordan er kunst og arkitektur i denne tida? Ta utgangspunkt i et maleri eller et bygningsverk (oppgi hva det heter) og finn trekk ved det som korresponderer med hva du har lært om klassisismen.
Jean Auguste Dominique Ingres. Hvilende odalisk.
Her ser vi at det var ikke feil eller rart lenger å vise hvordan et menneske så ut. Mennesket ble satt mer i sentrum og det var viktig og vise hvordan de så ut.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar